Hater disse dagene

Jeg hater de dagene nr man bare fler seg som dritt. Alt suger, alt er rvva. Du fler deg ignorert, lite satt pris p og rett og slett helt for jvlig. Uten noen som helst grunn.

Dette er en av de dagene jeg skulle nske mine skilte foreldre aldri hadde mttes, s hadde jeg slippet komme hjem til kritikk og kjefting. S klart satt litt p spissen, men det er snn det fles. Og det suger.

Og hva svarer man nr kjresten sier at han elsker deg?
Jeg er fjorten r, jeg er for sren meg for ung til den slags! S klart er jeg veldig glad i han og snt, men jeg syns jeg er for ung til si at jeg elsker noen. For det er ikke noe man bare kan ta tilbake.

Jenter...

Alts, det virker som om jeg er den eneste som mener at vi jenter ikke skal vre bare muskler. Det er en forskjell p veltrent og overtrent, snn som det er en forskjell p slank og tynn. Fortsett trene, spis det du vil. Men bare pass p begrense deg. Vi gr rundt og skylder p samfunnet, at det er det som har gjort at vi har blitt snn. Overtrente, underernrte. Men vi kan ikke skylde p samfunnet. For hvem er samfunnet? Jo, det er oss. Du er en del av samfunnet. Du er en del av samfunnet som hevder at jenter bare skal vre bein, med like mye former som en pinne. Er det rart folk sulter seg i hjel? Alle vil jo vre perfekte. Og vi har gjort tynnhet til perfekthet. Og det er helt feil.

Statusoppdatering; i et forhold, lykkelig

Long time, no see, I know. Men det har skjedd en del siden sist.
For dere som kanskje har lest bloggen min fr, vet dere at jeg vurderte droppe sone,aget, siden det var s upraktisk tid og sted, og at jeg ble litt alene der. Det har jeg n gjort, og det er egentlig utrolig deilig. N er det heller to treninger i uka med bylaget vrt, pluss aerobic p mandagene. Utrolig deilig egentlig. Jeg fr mye mer tid til vre sosial, og tilbringe tid med kjresten. Jepp. Du leste riktig, jeg er ikke lenger singel. Men den historien gidder jeg ikke ta n, det fr bli en annen gang, haha.
En annen stor ting som har skjedd, er at jeg er lykkelig, uten egentlig noen spesiell grunn. Jeg vet en av grunnene da, det er jo s klart K, alts kjresten, men legger ikke ut navnet her, s vi kaller han for K. Noe annet som kan vre grunnen, er at det har vrt stille fra Barnevernet og lillebroren min sin biologiske mor. Hun vet hvordan man lager helvete p jord. Men n har vi ikke hrt fra hun p en stund, og det er utrolig deilig. Men det er de to grunnene jeg kan komme p. Jeg sliter ikke lenger med selvtilliten, og "du er ikke god nok-" tanker. Jeg har akseptert meg selv, og det kan jeg takke K for. "Man m elske seg selv, fr man kan elske andre," som en klok mann en gang sa.
Hva mer har skjedd? Hmm, jeg kan vel nevne at jeg syns jeg har blitt ganske s god p tegne. Og dett var dett. Kommer ikke p noe mer for yeblikket, men kommer sikkert til bli litt aktiv igjen.

Setter alltid pris p positive tilbakemeldinger eller konstruktiv kritikk. :)

Droppe sonelaget?

Jeg vurderer n droppe ut av sonelaget, til fordel for andre aktiviteter. Jeg aner faktisk ikke hva jeg skal gjre. Geniene av noen trenere har ho s klart satt treningskampen p en fredag. rlig talt, hvem har tid til trene p en fredag? Ingen. Man mister jo hele sitt sosiale liv, og man blir helt stuck. Spesielt jeg, som m ta buss i halvannen time for komme meg til dit vi trener. Det er helt hplst. S jeg vet ikke hva jeg skal gjre akkurat n.

Hold kjeft.

Slutt klage p at du er feit. Du er en pinne. Hold kjeft. Uansett hvor mye du sier det, fr du ikke meg til si at du er tynn. Nei, neste gang du pstr du er feit, skal jeg si meg enig. Jeg er drittlei av dritten din. S bare hold kjeft. Du aner ikke hva du prater om.

Elsker bloggen min.

Det er utrolig deilig ha et sted f ut alle flelsene p. Jeg har prvd dagbok flere ganger, men da er det s lett finne ut av at det er JEG som har skrevet det. Og dessuten, p denne anonyme bloggen, kan jeg faktisk formidle ting videre. Ta opp det jeg mener er viktig, og forhpentligvis gi noen der ute en tankevekker. Jeg fler p en mte at jeg betyr noe.

Jens Stoltenberg kan tale.

Jeg har aldri fr hrt statsministeren vr tale, snn virkelig hrt etter. N sitter jeg og hrer p at han snakker om.. Ja, i grunn alt. Og jeg har oppdaget at han faktisk er utrolig god til tale. Under delen om kvinnemisbruk og fattigdom, merket jeg faktisk at jeg ville grine. Han snakket med en snn innlevelse som fikk meg til se for meg hvordan det er i u-land, og virkelig nske at vi kunne gjre noe med det. Det er rart, det der. Jeg visste at talent makt er stor, men ikke s stor.
Ogs under milj-delen. Hanga meg hp, hp om at vi faktisk kan forandre verdenen, om alle sammen bare bidrar. Som han sa; "vi m drive frste-hjelp med naturen. Rense utslipp, redde skogen." S tenk deg litt om fr du "mister" et yoghurt-beger p bakken, bare fordi det ikke er en sppeldunk i nrheten. Alt du gjr, har faktisk en stor innvirkning p miljet. Du dreper bare deg selv ved forurense.

Gi meg jenter med kjtt p kroppen!

Jeg er utrolig lei av dette anorexia hysteriet. Jenter skal n vre helt rette pinner, der man ser ribbeina, hofte beina, og alle andre bein. Har du sett en high-fashion modell som faktisk har litt kjtt p kroppen? Jeg tror jeg har sett det en eller to ganger, og da syntes jeg det var rart at de hadde sltt gjennom som modeller.
Men modeller er ikke de eneste som spiser alt for lite, eller kaster opp det de har spist. Spiseforstyrrelser blir mer og mer vanlig blant ungdom, spesielt jenter. Jenter sulter seg selv for "passe bedre inn i samfunnet." Og nr det er tilfellet, br virkelig noen varselklokker ringe. Samfunnet kan ikke vre snn!
Selv kjenner jeg et par jenter med spiseforstyrrelser. Og rlig talt, det er skikkelig stygt. Unnskyld meg, men det ser ikke bra ut. I det hele tatt. Man kan se hvert eneste bein de har nesten. Men det er faktisk ikke det verste. Det verste er at de gr rundt og klager p at de er TYKKE. Det fr meg, som faktisk har former og litt kjtt og muskler p kroppen, til fle meg feit. Noe jeg faktisk ikke er. Men nr to pinner klager p at de er tykke, da ser jeg rdt. For jeg kommer aldri til bli blant de pinnene. Men det m man visst vre for passe inn n om dagen.
Nei, jeg sier man skal nyte livet og heller ha det lille overskuddet man s ofte trenger. S klart m man passe litt p hva man spiser og trene regelmessig. Men det er mye bedre vre naturlig tynn, enn at man sulter seg tynn.
Takk for meg.

Badeland i morgen.. Og jeg fler meg feit.

Vi skal s klart i badeland i morgen. Og jeg fler meg feit. En ekstra kilo har tatt seg friheten legge seg p magen min. Hadde det ikke vrt for magen, hadde jeg vrt fornyd med kroppen min. Men neida, den insisterer p ta det ekstra fettet. Den nekter bli flat, uansett hvor mye jeg prver.

Hva fler jeg n?

Hva fler jeg akkurat n? Ikke en dritt. Ikke sinne, ikke sorg, ikke lykke, ikke lengsel. Ingenting. Bare en slags behagelig, tanketom ro

Er jeg pen?

Jeg fr stadig vekk hre at jeg er pen. Da antar jeg at folk mener ansiktet. Men jeg skjnner virkelig ikke hva folk syns er s pent. De er bare to yne, en nese, en munn og en hake, med noe hr p toppen. Hva kan vre s pent med det? Jeg syns ikke selv at jeg er nydelig, men jeg mener ikke at jeg er stygg. Men pen? Jeg vet ikke.

Skal vi danse?

N har bestevenninna og jeg tatt hverandre i hnda p at vi skal sprre hver vr gutt om roligdans p ballet. Jippi. Not. Hva om han sier nei?! Det blir snn sykt kleint. Spesielt med tanke p at han sitter en halv meter bak meg i timen. Jau. Men hva om han sier ja, da? Jeg kan da ikke danse roligdans. Vel, jeg fr vel si yolo.

Dyrlege eller lege? Eller noe annet?

Jeg har alltid villet bli dyrlege og jeg har alltid villet ta utdannelsen i Frankrike. Menn er jeg ikke sikker lenger. Mamma og jeg skal til Polen til uka, og ved middagen i dag foreslo hun at jeg kunne bli lege med "det hodet mitt." Stefaren min stttet det. Det er visstnok hyere status, bedre betalt og lettere f jobb. S n er jeg usikker. I tillegg vil jeg bli klesdesigner, fotograf, fotballspiller, modell, eller kanskje til og med forfatter.

Jeg var alltid s sikker. N som jeg er gammel nok til vre realistisk, er jeg ikke sikker lenger.

Forelska?

Hvordan kan man vite om man er forelska i en person, eller bare veldig glad i han/henne? Det lurer jeg p. Jeg tror jeg var hodestups forelska i han fr, nsket alltid at han skulle se p akkurat meg, smile til akkurat meg, snakke til akkurat meg. Det kriblet alltid i magen nr han var i nrheten, og jeg hadde problemer med finne p hva jeg skulle si,redd for at det skulle komme ut helt feil. Hver gang han snakket med en annen jente, sankhjertet litt i brystet p meg, men det rettet han raskt opp medkun et lite smil i min retning.Men hva skjedde? Selv om vi bare mttes en gang i uka, p teateret, digget jeg han. Kanskje det var derfor jeg likte han i utgangspunktet? Siden jeg ikke s han s ofte, og derfor gledet meg enda mer til se han neste gang?

Hva som skjedde? Jeg vet ikke. N er jeg i hvert fall forvirra, men tror jeg kommer til ende opp med kalle han som en av mine beste venner. Etter en leir, begynte vi prate mye mer, siden han pnet for litt mer flrting der. Kanskje vi alltid kommer til vre litt snn "p flrten," uten at dt blir serist? Kanskje han alltid bare vil vre bestekompisen. Hvem vet hva fremtiden vil bringe?Vi prater om absolutt alt, han er den eneste personen jeg fler at jeg kan pne meg fullstendig for, uten at han vil dmme meg.

Vet du hva jeg nettopp inns? Man kan faktisk elske noen. Som venn ogs.

Velkjem.

Ja, frste innlegg. Det forrige teller ikke, siden det er en snn automatisk greie. Men, jo. Jeg tror ikke jeg gidder skrive noe spesielt om bloggen i denne posten, siden det str i biografien min. S du fr to stikkord; tanker og flelser. Kan hende jeg utdyper det mer senere, men akkurat n, fr det holde.

Hvorfor jeg valgte "sentiments" som navnet p bloggen? Jeg hadde mange forslag, men det endte opp med dette. Et av kravene var at det mtte vre enkelt skrive, slik at eventuelle lesere faktisk kan huske det.Ordet er fransk og betyr "flelser". Egentlig ville jeg ha "sentir" som betyr " fle," men det var opptatt. Og flelser er jo det denne bloggen skal handle om, s hvorfor ikke?

hits